150 år med det periodiske system!

Det periodiske system for grunnstoffer feirer 150 år!

La oss feire denne bursdagen; teste hva du kan og lære mer om produktene våre.

TA QUIZEN

Interaktivt periodesystem

Klikk på boksene på høyre side for informasjon om de enkelte elementenes egenskaper ...

Se periodesystemene vi tilbyr:

Alle periodesystemer

Tilleggsinformasjon

Hvem skapte periodesystemet?

Det periodiske systemet som vi kjenner det ble utviklet av den russiske kjemikeren Dmitri Mendeleev som publiserte den første tabellen den 6. mars 1869. Mendeleev startet med å arrangere elementene etter atomvekt for så å gruppere dem.

Hvordan er periodesystemet organisert?

Periodesystemet er en tabell som viser de kjemiske elementene sortert etter atomnummer, elektronkonfigurasjon og gjentakende kjemiske egenskaper. Strukturen i tabellen viser de periodiske trendene. De syv rekkene i tabellen (som kalles perioder) har stort sett metaller på venstre og ikke-metaller på høyre side. Kolonnene (som kalles grupper), inneholder grunnstoffer med liknende kjemiske egenskaper. Seks grupper har navn i tillegg til nummer: For eksempel er gruppe 17 halogener, og gruppe 18 er edelgasser. Tabellen inneholder også fire enkle, rektangulære områder (blokker) som omfatter forskjellige atombaner.

Hvilke grunnstoffer har kommet til i det senere? Hvordan ble disse grunnstoffene oppdaget?

De nyeste er nihonium, moscovium, tennessine og oganesson - med numrene 113, 115, 117 og 118. Nihonium er det første moderne grunnstoffet som er oppdaget i et asiatisk land. De kom fra partikkelakseleratorer og blir produserte. I utgangspunktet har du et mål - noe å treffe - og du trenger en partikkel som kan treffe det. Så ser du på det som kommer ut; det går veldig fort. Disse nye elementene er resultatet av samarbeid mellom kjemikere og fysikere. Du har designet, teknologien og ressursene som trengs for å skape slike elementer.

Hva er formålet med denne typen forskning?

Den gir oss en bedre forståelse for universet vi lever i samtidig som den driver teknologien framover. Hva kan vi gjøre og hva kan vi lære?

Litteratur